LOKALHISTORISK GRUNN

Jeg har bladd litt i bygdebøker og gjort søk på nett for å finne ut av historien til området hvor Roer-gårdene ligger, deriblant Østre Roer hvor vi bor. Og det var spennende lesning. Det er mye historie å ta av, men her kommer hovedtrekkene frem til min manns slekt kom til gården på tidlig 1800-tallet:

Forhistorisk hørte Østre Roer til VARNA SKIPREIDE.
Det meste av Varna ligger på en rygg av grus og leire som har steget opp av havet en senere geologisk periode. Dette forklarer det rike jordsmonnet i området.

Navnet Roer minner om langskip som ble rodd, og ifølge historikere må gårdsnavnet ha forbindelse med LEIDANGSFLÅTEN. "Rodr" betyr roing på gammelnorsk, og av flere blir også Roer kalt Ror.

Dengang hærskip ble rodd i Varna gikk havet så høyt at det kan ha nådd helt opp til gårdene. Beliggenheten og terrenget omkring taler også sterkt for muligheten av en ORLOGSHAVN, altså krigshavn eller flåtestasjon. Mellom gårdene er det en betydelig senkning som kan ha vært en ypperlig havn.

På en av høydene mot nord står det den dag i deg en ekelund med tydelige merker etter to gravhauger. På Østre Roer er det også en EKELUND med spor etter gravsteder. Det har også vært gjort rike funn fra JERNALDEREN på Roer.

ØSTRE ROER: R'ene viser hvor det er funnet kulturminner. Øverst til venstre er ekelunden ma må kjøre igjennom for å komme til gården. FOTO: www.kulturminnesok.no

KULTURMINNER: En utsnitt av området rundt Østre Roer, som viser omfanget av funnsteder nær gården. FOTO: www.kulturminnesok.no


Grunnet disse funnene har begge ekelundene status som automatisk fredet den dag i dag.

Roer var fra gammelt av et helt kompleks og ingen enkelt gård. Gården er nevnt i en rekke jordlister og eiendomsbrev, og eldste kjøpebrev om jord på Roer-gårdene er fra 1275.

I matriklen av 1666 er det nevnt fire gårder Roer, hvorav en er kalt "Østre Roer". I 1723 er det nevnt ikke mindre enn seks Roer-gårder, fem fulle og en halv. Eiendomsforholdene på den tiden var meget innviklet. Østre Roer var en av de største Roer-gårdene og var mest på kongens hånd, som på den tiden var den største godseieren i landet. Roer-gårdene var hovedbølet i distriktet på den tiden, og om østre står det også anført at det brennes kull i skogene.

DAGENS ROER-GÅRDER: Av dette kartet ser man at det også i dag er flere Roer-gårder. FOTO: www.kulturminnesok.no


På 1600-tallet var overgangen fra godseier til brukseier for alvor inne. Når det gjelder Roer så står det oppført at det ble solgt som bondegods i 1723.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Så hyggelig at du legger igjen noen ord:)