onsdag 10. oktober 2012

HJELP, DET SPØKER!!!

I fare for å bli ansett som veldig skrullete... Helt siden vi bestemte oss for at vi ønsket å flytte til hovedhuset på gården har jeg skjøvet vekk tankene om hva som kan befinne seg der. Det er et gammelt hus med mye historie.
Kommer vi til å være alene der?

Har alle som har bodd her tidligere forlatt gården?

Hovedhuset har de siste årene vært bebodd av andre. Uavhengig av hverandre har de kommet til oss og fortalt historier. Historier om at det spøker i huset. Alt fra gammel musikk fra en grammofon til en barnestemme som spør om man vil være med ut og leke.

Marie Haugen (f. 1875, d. 22. juni 1947) bodde på Østre Roer.
Er hun her fortsatt?



Jeg kan ikke si at jeg tror på spøkelser eller gjenferd, men etter alle historier man har hørt om, inkludert fra bekjente, så velger jeg å tenke at det fins noe der ute jeg ikke vet hva er. Og det er jeg fortrolig med. Jeg trenger ikke noe mer konkret svar. Samtidig så er det jo litt skremmende å få det så nært. Jeg er i utgangspunktet litt husredd når det er mørkt, og her ute på gården blir det virkelig mørkt om kvelden. Men kanskje historiene er bare tull?
Det er likevel litt skummelt.

Brukes denne trappen fortsatt ofte?


Under planleggingen av restaureringen har vi valgt at huset skal være bebodd fremfor å stå tomt. Etter kun en uke i huset fikk vi i dag følgende beskjed: "Det spøker her!" Tre morgener på rad har ytterdøren, som ble låst kvelden i forveien, vært åpen. Inne i stuen blir en dør åpnet, og et nattbord står ofte helt feil vei. Det oppleves visst ikke truende og de er ikke redde, men jeg synes det høres litt skummelt ut jeg. Min mann er ganske tydelig og sier "jeg tror ikke på sånt, i hvert fall ikke før jeg får se det selv!" Jeg derimot tør ikke slå noe fast. Og så begynner jeg å tenke. Tør jeg bo der nå?

Hvem bor her?

Jeg har jo fortsatt lyst til å bo i hovedhuset, men tør jeg? Er jeg skrullete? Må innrømme at jeg vurderer å få en ekspert til å komme hit til gården og se hva de finner. Både fordi jeg er nysgjerrig, men også fordi jeg ikke tror jeg klarer å dele huset med noen. Når jeg leser dette ser jeg jo selv at det høres helt snålt ut, men jeg klarer ikke å la være og tenke på det.

What to do?????

5 kommentarer:

  1. Vi har noen som spøker hjemme hos oss også, og da jeg gikk gravid med vesla så jeg faktisk en mann i gangen hos oss. Men som du også nevner så føltes det ikke truende! Vi har også vurdert å få noen til å komme, men mest av nyskjerrighet og for å kanskje få en bekreftelse på at det virkelig er noen her og også gjerne hvem. Jeg er ikke i tvil om at det finnes mer mellom himmel og jord, og synes ihvertfall ikke at du er skrullete :)

    Klem Karianne

    SvarSlett
  2. Huff jeg hadde ikke turt å flytte dit,jeg er husredd jeg og...og slike ting liker jeg ikke...Men ikke dumt å få noen til å komme og rense huset...
    Hvilken blå kopp mente du...den som var nederst på bildet?den er Stavangerflint og Inger Waage som har designet...Alt er ellers vel med deg?
    fin dag til deg
    klemklem

    SvarSlett
  3. Hei! har skummet meg nedover i bloggen din....kjære deg det er jo ikke rart om noen går igjen på gården....når dere har leieboere som behandler huset dårlig :-) Tror jeg hadde vendt meg i grava selv jeg. Nå har jeg etter min lille runde her inne inntrykk av at dere har tanker om å sette huset i stand.....tenker at dere får lite problemer da.

    SvarSlett
  4. Hei!
    Så fin blogg du har - jeg legger meg til, jeg!

    Det er nok litt skummelt med slike ting, men jeg velger å tenke at det meste har en naturlig forklaring! Vi hadde en dør som plutselig kunne sprette opp, men det viste seg å være noe så enkelt som gjennomtrekk, og en dør som var litt dårlig justert! Jeg hadde ikke vært redd for å ta i bruk huset, men det er meg!

    Ønsker deg en flott dag!

    Klem Cathrine :-)

    SvarSlett
  5. Det lyder spændende, glæder mig til at følge med...

    Ha´en dejlig dag

    Knus Susi

    SvarSlett

Så hyggelig at du legger igjen noen ord:)